Gjensidige påvirkninger mellom lønnsvekst og prisjustering er iboende i industrialiserte økonomier. I en periode der lønns- og prisspiralen dreier hurtig rundt er frykten at inflasjonen skal bite seg fast på et uhensiktsmessig høyt nivå, eller til og med bli selvforsterkende. Da er oppskriften å sørge for en nedkjøling av økonomien. Behovet for å transformere inflasjon til arbeidsledighet er imidlertid betinget, blant annet av hva som er kilden til inflasjonen og av koordineringen i lønnsdannelsen. Dersom inflasjonsimpulsene kommer utenifra (som etter pandemien) og det er god koordinering i lønnsdannelsen (som i Norge) kan man se relativt optimistisk på at inflasjonen vil bli redusert igjen uten store kostnader. Valutakursens gang kan påvirke prosessen tilbake mot lavere inflasjon, slik som i Norge i 2023, men ikke på en kvalitativ måte. En simuleringsstudie av et utenlandsk inflasjonssjokk med den makroøkonometriske modellen NAM illustrerer poenget.