Iboende inflasjon
Lønns- og prisspiralen er iboende i Norge. I artikkelen modelleres inflasjon ved hjelp av en dynamisk teorimodell som blant annet kan benyttes til å analysere et hypotetisk skifte i utenlandsk inflasjon. Analysen viser at med økt ledighetsrate som en del av den innenlandske responsen, blir selve inflasjonsresponsen mindre enn dersom ledigheten holdes konstant. Stabiliteten i dynamikken er imidlertid ikke avhengig av den latente inflasjonen som en ledighetsøkning representerer. Inflasjonen kommer dermed ned «av seg selv» i modellen. For rimelige valg av modellens parametere avhenger ikke de dynamiske responsene kvalitativt av om valutakursens endringsrate påvirkes av økt inflasjon eller ikke. Men inflasjonsresponsen blir sterkere dersom det skjer en depresiering, enn om valutakursen er upåvirket eller appresierer. En skiftanalyse som benytter den empiriske modellen NAM, viser resultater som kvalitativt sett stemmer overens med den teoribaserte analysen.
Lenke til artikkel
Transmisjon av importert inflasjon
Gjensidige påvirkninger mellom lønnsvekst og prisjustering er iboende i industrialiserte økonomier. I en periode der lønns- og prisspiralen dreier hurtig rundt er frykten at inflasjonen skal bite seg fast på et uhensiktsmessig høyt nivå, eller til og med bli selvforsterkende. Da er oppskriften å sørge for en nedkjøling av økonomien. Behovet for å transformere inflasjon til arbeidsledighet er imidlertid betinget, blant annet av hva som er kilden til inflasjonen og av koordineringen i lønnsdannelsen. Dersom inflasjonsimpulsene kommer utenifra (som etter pandemien) og det er god koordinering i lønnsdannelsen (som i Norge) kan man se relativt optimistisk på at inflasjonen vil bli redusert igjen uten store kostnader. Valutakursens gang kan påvirke prosessen tilbake mot lavere inflasjon, slik som i Norge i 2023, men ikke på en kvalitativ måte. En simuleringsstudie av et utenlandsk inflasjonssjokk med den makroøkonometriske modellen NAM illustrerer poenget.
Lenke til artikkel.
Rapport 1/2019: Lønnsprognoser for kommunene og landet, 2019-2023
Den økonometriske modellen Norwegian Aggregate Model (NAM) er blitt benyttet til å framskrive lønnsveksten i kommunesektoren. For 2019 blir lønnsveksten i kommunene anslått til 3,0 prosent. Prognosen for lønnsveksten er stabil og etterhvert synkende utover i perioden, samtidig som konjunkturene for Fastlands-Norge endres fra høykonjunktur til en periode med svakere vekst i den økonomiske aktiviteten.
Rapport 1/2019 fra Normetrics
Rapport 2/2018 Økonometriske prognoser for makroøkonomiske pensjonsforutsetninger 2018-2035.
Den økonometriske modellen Norwegian Aggregate Model (NAM) benyttes til å framskrive variabler i makroøkonomiske pensjonsforutsetninger for perioden 2018-2035. Femårsrenta har økt noe i 2018, men er fremdeles svært lav. Renta øker jevnt utover i prognoseperioden. Både stigende rente internasjonalt og høyere pengepolitisk styringsrente i Norge, bidrar til økningen i femårsrenta. Lønnsveksten tar seg også opp i prognoseperioden, men kommer ikke opp mot 4 prosent i denne framskrivningen. Likevel blir nettorenten positiv fra og med 2025 i prognosebanen.
Rapport 2/2018 fra Normetrics
Rapport 1/2018: Lønnsprognoser for kommunene og landet, 2018-2022
Den økonometriske modellen Norwegian Aggregate Model (NAM) er benyttet til å framskrive lønnsveksten i kommunesektoren. Lønnsveksten i 2018 blir anslått til 2,7 prosent. Lønnsveksten stiger gradvis i løpet av prognoseperioden. I 2022 er modellprognosen 3,9 prosent lønnsvekst for kommunene.
Rapport 1-2018 fra Normetrics
Rapport 2/2017 Økonometriske prognoser for makroøkonomiske pensjonsforutsetninger 2017-2035.
Den økonometriske modellen Norwegian Aggregate Model (NAM) benyttes til å framskrive variabler i makroøkonomiske pensjonsforutsetninger for perioden 2016-2035. Lønnsveksten ved starten av prognoseperioden er historisk lav. Renten er også svært lav, og nettorenten er derfor negativ, slik den har vært i flere år. I begynnelsen av prognoseperioden vokser lønnsveksten raskere en rentenivået, slik at nettorenta blir enda mer negativ enn den er i dag. Dette forandrer seg utover i prognose-perioden. Fra og med 2025 er nettorenten igjen positiv i denne prognosebanen.
Rapport 2/2017 fra Normetrics
Rapport 1/2017: Lønnsprognoser for kommunene og landet, 2017-2021
Den økonometriske modellen Norwegian Aggregate Model (NAM) er benyttet til å framskrive lønnsveksten i kommunesektoren. Lønnsveksten i 2017 blir anslått til 2,4 prosent. Lønnsveksten stiger gradvis i løpet av prognoseperioden. I 2021 er modellprognosen 3,2 prosent lønnsvekst for kommunene.
Rapport 1/2017. Modellbaserte prognoser for kommunelønn mars 2017
